Utfordringen med oppankring av merder i havet ligger i kombinasjonen av store miljølaster, komplekse bunnforhold og krav til høy driftssikkerhet over lang tid. Merdene er store og fleksible konstruksjoner som kontinuerlig påvirkes av bølger, strøm, vind og i enkelte områder også is, og belastningene varierer både i styrke og retning.
Under uvær kan kreftene øke raskt, og oppankringssystemet må tåle både langvarig slitasje og ekstreme enkelthendelser uten å svikte. Samtidig er havbunnen ofte sammensatt av fjell, stein, sand eller leire, noe som gjør valg og plassering av ankere krevende og øker risikoen for dårlig feste dersom grunnforholdene ikke er tilstrekkelig kartlagt. Over tid utsettes kjettinger, tau og koblinger for gnag, korrosjon og materialtretthet, og selv små skader kan utvikle seg til brudd dersom de ikke oppdages tidlig. I tillegg fungerer oppankringen som et helhetlig system der merd, flytekrage, not, fortøyningsliner og ankere påvirker hverandre, slik at endringer i én del kan føre til økte belastninger og kaskadesvikt andre steder.
Med utviklingen mot større merder og mer eksponerte lokaliteter blir disse utfordringene ytterligere forsterket, og stiller høyere krav til prosjektering, analyse, materialvalg og kontinuerlig overvåking for å redusere risiko for skader, rømming og driftsavbrudd.
